Vilkår for omsorgsovertakelse

5.1      Lov / forskrifter

Lov om barneverntjenester.

Forskrift om Tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling.

Forskrift om Barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

5.2      Annet regelverk / kilder

Rundskriv om retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner.

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Retningslinjer om fosterhjemsplassering.

Rutinehåndbok om fosterhjemsarbeid.

Tiltaksplaner og omsorgsplaner - En veileder fra BLD.

Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

5.3      Formål og prinsipper

Barn som lever under vanskelige forhold, skal først og fremst hjelpes gjennom hjelpetiltak i hjemmet. Noen ganger fører imidlertid ikke hjelpetiltak til en tilstrekkelig bedring i barnets situasjon, og barneverntjenesten må overta omsorgen for barnet. Formålet med tiltak for barn under omsorg er å gi barn, en best mulig omsorgssituasjon.

5.4       Rutiner for arbeid med saker om omsorgsovertakelse og tiltak for barn under omsorg

5.4.1   Omsorgsovertakelser

I henhold til § 4-12, 1.ledd, kan barneverntjenesten beslutte å fremme sak om omsorgsovertakelse. Overtakelse av omsorgen for et barn er et alvorlig inngrep i barnets og familiens liv. Vedtak etter første ledd kan bare treffes hvis det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i.

Barneverntjenesten må, i slike saker, foreta en grundig risikovurdering. Vedtak om omsorgsovertakelse skal ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet etter § 4-4, eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

1.         I henhold til § 4-12, 1.ledd, kan vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes:

a.     dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

b.     dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.

c.      dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d.     dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

2.         Når vilkårene for tiltak som hører hjemme under fylkesnemndas myndighetsområde, er tilstede, har barneverntjenesten ansvar for å forberede og fremme forslag til tiltak overfor fylkesnemnda. I forslaget til fylkesnemnda skal barneverntjenesten redegjøre for hjelp, og eventuelt andre tiltak som har vært iverksatt tidligere, samt redegjøre for tiltak som er vurdert og ikke prøvd.  Barneverntjenesten må også legge fram dokumentasjon for de faktiske forholdene forslaget bygger på. Dokumentasjonen må underbygge at vilkårene i bestemmelsen som hjemler tiltaket, er til stede. I særlig vanskelige saker bør barneverntjenesten, på et tidlig tidspunkt, drøfte saken med advokat, for å sikre at de juridiske aspekter er ivaretatt.

3.         Det er spesielt viktig at barneverntjenesten sikrer barnets rettigheter i saker som omfatter omsorgsovertakelse av barnet. I henhold til § 6-3 skal barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg, før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn over 15 år har egne partsrettigheter, og fylkesnemnda kan innvilge barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller.  I saker som går til fylkesnemnda, oppnevner fylkesnemnda en egen talsperson for barnet. Talspersonen skal være uavhengig av barneverntjenesten i den enkelte sak, jf. § 7-4 og Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

4.         Når et vedtak etter § 4-12, jf. også § 4-8, 2. og 3.ledd, blir satt i verk, overføres omsorgsansvaret til barneverntjenesten.  På vegne av barneverntjenesten skal fosterforeldre eller den institusjon der barnet bor, utøve den daglige omsorgen, jf § 4-18. Barneverntjenesten kan bestemme at fosterforeldrene eller den institusjon der barnet bor også skal avgjøre andre spørsmål enn de som gjelder den daglige omsorgen. Fylkesnemnda kan imidlertid bestemme at foreldrene skal ha bestemmelsesrett i spørsmål som ikke gjelder daglig omsorg.

5.4.1.1            Praktiske rutiner ved omsorgsovertagelser

1.         Etter flytting av barnet/ungdommen skal det snarest sendes melding til:

Folkeregister (ved vedtak iht. § 4-12)

• Melding til folkeregisteret om flytting av barnet/ungdommen. Eget flyttemeldingsskjema fylles ut med følgebrev som vedlegges skjemaet.
• Ved sperret adresse sendes det en begrunnet søknad med strengeste gradering til folkeregisteret, jf egen mal. Sperret adresse gis for et år av gangen, ny søknad må fremmes før årets utgang.

NAV Trygd

• Melding til NAV Trygd i kommunen om at barnet/ungdommen har flyttet, med anmodning om overføring av barnetrygd, barnebidrag, barnepensjon eller andre ytelser til barnet/ungdommens nye bostedsadresse.
• Melding med eventuelt krav om oppfostringsbidrag:
• I alle vedtak om at barn/ungdom skal bo utenfor hjemmet (unntak av § 4 – 4, 2 ledd, se under) skal det tas stilling til oppfostringsbidrag (dvs. også der det ikke skal kreves). Det er barnevernleders ansvar å etterse at dette følges opp. Et slikt punkt i vedtaket fordrer at saksansvarlig tar dette spørsmålet opp med foreldrene tidligst mulig når det blir vurdert om at barnet/ungdommen skal bo utenfor hjemmet. (I påvente av en avklaring med departementet, vil akuttvedtaket inntil videre være unntatt fra denne rutinen.)
• Der det oppnås avtale om oppfostringsbidrag, må det settes opp en egen samtykkeerklæring om dette, med navn, adresse og person nr. på bidragspliktig og barnet/ungdommen, månedlig beløp og f.o.m. dato. Dette dokumentet skal fungere som samtykke og brukes som innkrevningsdokument overfor NAV Trygd.
• Barneverntjenesten skal legge seg på en” defensiv” linje mht bidragets størrelse, hvis det ikke er foreldre med påviselige gode inntekter. Barneverntjenesten er avhengig av foreldrenes samtykke, og lovens formulering om at oppfostringsbidrag ” må anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon”.

• Ved midlertidige plasseringer sendes det krav til NAV Trygd om at barnetrygden blir holdt tilbake til endelig bostedsadresse er avklart.

Helsestasjonen

• Melding til helsestasjonen om omsorgsovertakelse/plassering og flytting med anmodning om overføring av barnets helsekort til helsestasjonen i den nye bostedskommunen.
• Ved sperret adresse anmodes det om at barnets helsejournal sendes via fylkeslegen. Helsestasjonene skal ikke være orientert om ny bostedsadresse ved sperret adresse.

Overformynderiet

• Ved fratakelse av foreldreansvaret etter behandling i fylkesnemnda, sendes det en begjæring til overformynderiet om oppnevning av hjelpeverge for barnet/ungdommen i den kommunen barnet/ungdommen er plassert. Ved dødsfall hos foreldrene vedlegges det et utfyllende brev fra barneverntjenesten. Ved dødsfall rettes krav om foreldreansvar til Tingretten.

Politiet

• Saksbehandler sikrer at barneverntjenesten innhenter Uttømmende Barneomsorgsattest fra personer som skal ha direkte kontakt med barnet.

Eventuelt andre relevante instanser

• Saksansvarlig vurderer behov for å orientere andre instanser som for eksempel skole, barnehage, lege/tannlege, PPT, BUP og lignende om flyttingen.
• Barnevernleder undertegner alle brev fra kontoret i samråd med merkantil, og saksbehandler.

5.4.2   Valg av plasseringsalternativer

Bufetat er en viktig samarbeidspartner og bør trekkes inn tidlig i saken blant annet som faglig drøftingspartner. I de aller fleste sakene er det naturlig å kontakte Bufetat og be om bistand i valg av tiltak. Bufetat har oversikt over godkjente tilgjengelige plasseringsalternativer, innenfor lovens rammer. Bufetat har også det formelle ansvaret for inntak i statlige og private barneverntiltak.

1.         Barnet skal plasseres i et av alternativene fastsatt i § 4-14 (fosterhjem, institusjon, eller opplærings- eller behandlingsinstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige).

2.         Plasseringssted i det enkelte tilfellet skal velges ut fra blant annet hensynet til ”barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø”. Barneverntjenesten skal også ta hensyn til ”kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn” og til plasseringens forventede varighet, og spørsmål om samvær med foreldrene, jf. § 4-15, 1.ledd.

3.         Barneverntjenesten skal samarbeide med Bufetat om plassering av barnet, også få anledning til å påvirke valg av plasseringssted etter bestemmelsene i jf. § 2-3, 2.ledd. Se også Rutinehåndbok for fosterhjemsarbeid.

4.         Barneverntjenesten skal, i sitt saksframlegg til fylkesnemnda, redegjøre for hva slags plasseringsalternativ som forutsettes iverksatt, jf. § 4-15, 2.ledd og de synspunkter som ligger til grunn for valg av dette alternativet.

5.4.2.1            Praktiske rutiner for valg plasseringsalternativ

1.         Saksansvarlig følger opp plasseringsalternativet iht. forberedelser og avgjørelser som er blitt tatt.

5.4.3   Plan for barnets omsorgssituasjon

Barneverntjenesten skal utarbeide to typer av omsorgsplaner for barn under omsorg:

• en foreløpig plan for barnets omsorgssituasjon ved omsorgsovertakelsen, og
• en mer permanent plan for barnets framtidige omsorgssituasjon innen to år etter omsorgsovertakelsen
• barneverntjenesten plikter å utarbeide individuell plan for barn med langvarige og koordinerte tjenester, som også trenger langvarige tiltak fra andre tjenester

1.   Ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon.

2.   Senest to år etter fylkesnemndas vedtak, skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon. Planen kan ikke endres med mindre forutsetningene for denne er falt bort. Planen skal forelegges fylkesnemnda til eventuell uttalelse, jf. § 4-15, 3.ledd.

3.   Omsorgsplanenes formål er først og fremst å avklare barneverntjenestens intensjoner og formål med plasseringen. I Omsorgsplaner og tiltaksplaner En veileder fra BLD beskrives omsorgsplanen slik: ”Omsorgsplanen skal formidle barneverntjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og når det gjelder barnets relasjon og kontakt med sin familie. I tillegg skal omsorgplanen tydeliggjøre om barnet har særlige behov som må følges opp.

4.   Det er presisert i barnevernloven § 4-5 at barneverntjenesten, når hjelpetiltak er vedtatt, skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene.

5.   I ny § 3-2a er det lovfestet en plikt for barneverntjenesten til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester når det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet.

5.4.3.1            Praktiske rutiner for barnets omsorgssituasjon

1.         Saksansvarlig utarbeider omsorgsplan iht. retningslinjene og har ansvar for at disse følges opp i henhold til frister, evalueringer og lignende.

2.         Barneverntjenesten skal som ledd i oppfølgningen av tiltaket og vurderingen av om det er nødvendig med nye tiltak, også vurdere grunnlag for omsorgsovertakelse.

3.         Omsorgsplanen skal evalueres regelmessig. Kravet til evaluering gjelder alle typer hjelpetiltak, herunder tiltak til barn over 18 år (ettervern).

4.         Ved utarbeidelse av individuell plan skal dette begrenses til tilfeller der barn med behov for langvarige barneverntiltak også trenger langvarige tiltak fra andre tjenester.

5.         Det er barneverntjenesten i den kommunen som har reist sak om omsorgsovertakelse som har ansvar for den individuelle planen og oppfølgningen av denne. Dette ansvaret kan ved avtale overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, jf. § 8-4.

6.         Status og fremdrift i saken tas opp med barnevernleder / i veiledning / i Fagmøte.

5.4.4   Omsorgsovertakelse for å hindre flytting av barn som bor utenfor hjemmet

Selv om et barn er plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke etter § 4-4, kan det på ett eller annet tidspunkt komme ønske fra foreldrene og/eller barnet om å flytte. I de fleste sakene ønsker foreldrene at barnet flytter hjem. Dersom det er rimelig grunn til flyttingen, eller at barnet tar skade av å flytte, kan fylkesnemnda i henhold til § 4-8, 1.ledd vedta flytteforbud i inntil tre måneder. Hvis vilkårene etter § 4-12, 1.ledd er til stede, eller plasseringen har vart i mer enn to år, og barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø, at det etter en samlet vurdering må antas at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet, kan fylkesnemnda vedta å overta omsorgen for barnet, jf. § 4-8, 2. og 3.ledd. Omsorgen kan også overtas for nyfødt barn som ikke er flyttet til foreldrene. Fordi det i enkelte saker kan haste med å treffe vedtak i henhold til § 4-8, åpner loven for at barneverntjenestens leder kan fatte foreløpig vedtak om flytteforbud. Barneverntjenestens leder kan også fatte midlertidig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødt barn i henhold til § 4-9.

1.         Barneverntjenestens leder kan fatte et foreløpig vedtak om forbud mot flytting av barn som er plassert i henhold til frivillig hjelpetiltak av barneverntjenesten eller av foreldrene uten bistand fra barneverntjenesten. Vilkårene i § 4-8, 1.ledd og § 4-9, 1.ledd må være til stede. Selv om bestemmelsen først og fremst tar sikte på situasjoner hvor barnet har vært atskilt fra foreldrene i lengre periode, og et miljøskifte vil være uheldig, er den ikke begrenset til dette. Et foreløpig vedtak om flytteforbud kan treffes for inntil tre måneder, og forutsetter at barnet blir der det er. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av fylkesnemndas leder. Hvis fristen ikke overholdes, faller vedtaket bort.

2.         I løpet av tidsperioden for flytteforbudet, skal barneverntjenesten legge forholdet til rette for at en eventuell flytting av barnet skal være minst mulig belastende for barnet, jf. § 4-8, 1.ledd. I løpet av den tiden som er satt for flytteforbudet, kan det vise seg at vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede. I slike tilfeller må barneverntjenesten fremme forslag om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda på vanlig måte snarest eller innen seks uker, jf. §4-9, 3.ledd.

3.         Barneverntjenestens leder kan fatte foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse før et nyfødt barn er flyttet til foreldrene, jf. § 4-8, 2.ledd, 2. punktum og § 4-9, 2.ledd. Dette for å forhindre at foreldre som ikke kan ivareta omsorgen for nyfødt barn, tar barnet med seg hjem fra sykehuset etter fødselen. Vedtaket skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av lederen i fylkesnemnda. Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet et foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødt barn, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19 (samvær og sperret adresse). Er det truffet slike foreløpige vedtak, skal forslag som nevnt i § 7-3 være sendt fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker.

4.         Foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødt barn er et særlig inngripende tiltak, og vedtak om dette bare bør treffes unntaksvis. Et slikt vedtak kommer bevismessig i en særstilling fordi foreldrene faktisk ikke har utøvet omsorgen for barnet. Barneverntjenesten må derfor foreta en prognosevurdering med hensyn til foreldrenes omsorgskompetanse. I vurderingen av om omsorgen skal overtas som foreløpig vedtak, må barneverntjenesten vurdere om foreldrene vil kunne gi barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon ved hjelpetiltak i hjemmet etter § 4-4.

5.4.4.1            Praktiske rutiner ved omsorgsovertagelse for å hindre flytting av barn som bor utenfor hjemmet

1.    Når det er behov for å vurdere bruk av § 4-8, 2 ledd, drøfter og avklarer saksansvarlig dette med barnevernleder.

2.         Saksansvarlig har ansvar for at frister holdes i forhold til fylkesnemnda.

5.4.5   Samværsordninger

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre også etter at barnevernet har overtatt omsorgen og barnet har flyttet fra hjemmet. En samværsordning bør tilstrebe at foreldrene spiller en så stor rolle i barnets liv som de er i stand til innenfor prinsippet av ”barnets beste”.

1.         Det er fylkesnemnda som vedtar samværsordning. Fylkesnemnda kan beslutte at det ikke skal være samvær mellom barn og foreldre, eller beslutte at barnets foreldre ikke får vite hvor barnet bor. Fylkesnemnda har også anledning til å beslutte at barnet får samvær med andre enn foreldrene, jf. § 4-19.

2.         Når barnet er plassert utenfor hjemmet i henhold til § 4-6, 2.ledd, kan barnevernadministrasjonens leder, i henhold til § 4-6, 3.ledd treffe midlertidig vedtak om samvær mellom barnet og foreldrene, eventuelt at foreldrene ikke skal få vite hvor barnet er, jf. § 4-19.

3.         Fylkesnemnda kan bestemme at andre enn foreldrene for eksempel søsken, besteforeldre eller andre skal gis samvær med barnet., jf. § 4-19, 3.ledd.

5.4.5.1            Praktiske rutiner for samværsordninger

1.         Saksansvarlig har ansvar for at samvær blir fulgt opp i henhold til beslutning / vedtak / omsorgsplan / tiltaksplan.

2.         Saksansvarlig skal holde seg orientert om hvordan samværet fungerer, eventuelt ta initiativ til nødvendige endringer.

5.4.6   Ansvar for å følge opp barnet, foreldrene og plasseringsstedet

Når det offentlige overtar omsorgen for et barn er det den kommunale barneverntjenesten som har ansvaret for barnet. Selv om barnet er plassert borte fra hjemmet, og ansvaret for den daglige omsorgen er overtatt av fosterforeldre eller institusjon, har kommunens barneverntjeneste et generelt oppfølgingsansvar overfor barnet og barnets foreldre. Barneverntjenesten har også et spesielt ansvar for å følge opp barn som bor i fosterhjem i tillegg til tilsynsføreransvaret som i utgangspunktet er tillagt den kommunen hvor barnet er plassert, jf. Forskrift om fosterhjem. Se også Rutinehåndbok for Fosterhjem fra BLD. Barneverntjenesten har ikke tilsvarende tilsynsansvar overfor barn som plasseres i barneverninstitusjon. Dette ansvaret er tillagt fylkesmannen, jf. Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling. Det understrekes at den kommunale barneverntjenesten har et viktig oppfølgingsansvar også når barn og unge er plassert i institusjon.

1.         Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, jf. § 4-16.

2.         Barneverntjenesten skal også følge utviklingen til barnets foreldre, og kort tid etter omsorgsovertakelse kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten, som en del av oppfølgingen, formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser, jf. § 4-16.

3.         Når det gjelder barn i fosterhjem, skal barneverntjenesten følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan for hjelpetiltak etter § 4-4, jf. § 4-5 eller plan for barnets omsorgssituasjon, jf. § 4-15. Se også Rutinehåndbok for Fosterhjem fra BLD, og spesielt kapittel 7 om oppfølging av i barn i fosterhjem.

4.         Bufetat har ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem. Bufetat har også ansvar for etablering og drift av barneverninstitusjoner, jf. § 5-1. Bufetat skal også gi regler for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes. Er det bestemt at barnet skal ha plass i en institusjon, kan institusjonen ikke nekte å ta imot barnet. Barn kan ikke utskrives før tiden uten samtykke fra barneverntjenesten, jf. § 5-4. Uenighet om inntak eller utskrivning kan kreves avgjort av fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger, jf. § 5-4. Både ved inntak i institusjon og ved utskriving skal det utarbeides regler for samarbeidet mellom institusjonen og barneverntjenesten i den berørte kommunen. Det er viktig å få klarlagt hvilke oppgaver institusjonen og barneverntjenesten skal ivareta.

5.         Fylkesmannen skal føre tilsyn med barneverninstitusjonene, jf. § 5-7. Formålet med tilsynet er å påse at lover og regelverk blir fulgt, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen. Videre skal tilsynet påse at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Tilsynsmyndigheten skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn ved besøk i institusjonen minst to ganger hvert år. Minst ett besøk skal skje uanmeldt. Institusjoner som tar imot barn plassert etter § 4-24 og § 4-26, skal besøkes minst fire ganger hvert år. Minst to besøk skal skje uanmeldt. Se forøvrig Forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling, og § 5-9 om barns rettigheter under opphold i institusjon med forskrift.

5.4.6.1            Praktiske rutiner i forhold til ansvar for å følge opp barnet, foreldrene og plasseringsstedet

1.         Saksansvarlig gjennom [ saksbehandler / tiltakskonsulent / fosterhjemskonsulent ] har ansvar for oppfølging av omsorgsovertagelsen / plasseringen i forhold til:

• Kontakt og oppfølging av barnet / ungdommens rettigheter og fungering etter flytting til plasseringsstedet.
• Kontakt og oppfølging av foreldrenes rettigheter og livssituasjon etter at barnet / ungdommen er flyttet ut fra hjemmet.
• At plasseringen fungerer i henhold til intensjonen for flyttingen / vedtaket.
• At avtaler i forhold til institusjoner / fosterhjem og plasseringssted er laget og følges opp i forhold til målsettinger, pris og evalueringer.
• At tilsynsoppgaver blir gjennomført og følges opp i forhold til pålagt rapportering.

5.4.7   Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

Hvis foreldrene kan gi barnet god nok omsorg i hjemmet, skal vedtak om omsorgsovertakelse som utgangspunkt oppheves; her har departementet tatt inn et beviskrav. Dette er presisert i endringslov av 19. juni 2009 nr 45.

1.         I § 4-21, 1.ledd første punktum er det tatt inn et beviskrav, slik at Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

2.         I sær merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr 69 (2008-2009) er det uttalt at departementet legger til grunn at ”overveiende sannsynlig” innebærer at det kreves høy grad av sannsynlighet.

3.         Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder, jf. § 4-21, 2.ledd.

5.4.7.1            Praktiske rutiner i forhold til oppheving av vedtak omsorgsovertagelse

1.         Dersom endringer i foreldrenes livssituasjon tilsier oppheving av vedtak av omsorgsovertagelsen eller at dette fremmes som et krav fra partene, skal saksansvarlig drøfte dette med barnevernleder, eventuelt med kommuneadvokaten, og besørge at saken blir behandlet videre iht. gjeldene lover og forskrifter.

2.         Vedtaket skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er plassert, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.

3.         Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves for barn i fosterhjem, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Sjekkliste

Kapittel 5 Vilkår for omsorgsovertakelse