Barneverntjenestens arbeid med fylkesnemndssaker

6.1      Lov / forskrifter

Lov om barneverntjenester.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

6.2      Annet regelverk / kilder

Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Retningslinjer om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda.

NOU 2005:9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker.

6.3      Formål og prinsipper for arbeid

I hvert fylke skal det være en nemnd fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda for sosiale saker ble opprettet for å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre i behandling av tvangssaker i barnevernet (og andre tvangssaker med hjemmel i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester). Når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det, kan departementet bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd. Saken skal være godt nok opplyst til å gi fylkesnemnda et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

6.4      Rutiner for barneverntjenestens arbeid med fylkesnemndssaker

6.4.1   Hva er fylkesnemnda for sosiale saker?

Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende statlig forvaltningsorgan, som er opprettet med hjemmel i barnevernloven § 7-1. Den har en uavhengig stilling i faglige spørsmål i forhold til departementet og fylkesmann, og er administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.

Hver fylkesnemnd skal bestå av:

1.         En eller flere ledere som fyller kravene til dommere,

2.         Et utvalg av fagkyndige, og

3.         Et alminnelig medlemsutvalg

6.4.2   Hvilke saker skal avgjøres i fylkesnemnda?

Fylkesnemnda for sosiale saker har beslutningsmyndighet i tvangssaker i barnevernet, jf. § 7-3 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. kapittel 10.

1.    Fylkesnemnda skal behandle barnevernssaker som førsteinstans etter § 7-3 a) -f). Disse dreier seg blant annet om omsorgsovertakelse av barn, samværsspørsmål, fratakelse av foreldreansvar med eventuelt samtykke til adopsjon, og tiltak for barn med atferdsvansker.

2.    Fylkesnemnda skal behandle saker som klageinstans etter § 7-23. Dette er saker hvor barneverntjenesten har fattet opprinnelig vedtak, for eksempel plassering av et barn utenfor hjemmet i en akuttsituasjon som skal overprøves av fylkesnemnda.

6.4.2.1            Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til hvilke saker som skal avgjøres i fylkesnemnda

1.    Barneverntjenesten ved saksbehandler og kommuneadvokat, vurderer barnets /ungdommens omsorgssituasjon i forhold til behovet for å fremme sak for fylkesnemnda.

2.    Ved krav fra den private part om endringer i et tidligere vedtak, skal barneverntjenesten forberede og oversende saken til fylkesnemnda snarest mulig, og senest innen 3 måneder fra barneverntjenesten mottok kravet. I særlige tilfeller kan fristen være 6 mnd.

6.4.3   Initiering av fylkesnemndssaker

Fylkesnemnda er et rent beslutningsorgan og er avhengig av at barneverntjenesten fremmer sak, jf. § 7-10. Fylkesmannen har selvstendig rett til å fremme forslag til vedtak i fylkesnemnda jf. § 7-10, 4.ledd, dersom fylkesmannen blir kjent med forhold som tilsier behov for dette.

1.    Når barneverntjenesten vurderer at vilkår for denne type tiltak er til stede, skal barneverntjenesten forberede saken, og fremme forslag til tiltak overfor fylkesnemnda.

6.4.3.1           Praktiske rutiner for barneverntjenestens initiering av fylkesnemndssaker

1.    Saker som skal fremmes fylkesnemnda skal være drøftet med barnevernleder/ i veiledning/ i fagmøte, samt drøftet med kommuneadvokaten.

2.         Skjerming av tid for skriving av saksfremlegg avklares med barnevernleder.

3.         Fremdrift og plan for arbeidet med saksfremlegget avklares med barnevernleder.

4.    Barneverntjenestens saksansvarlig avklarer videre oppgaver som kopiering av saksfremlegg inkludert vedlegg/trykking, utsendelse og lignende med kontorets merkantile tjeneste. Husk følgebrev til adressater.

5.    Saksansvarlig har ansvar for at nye dokumenter etter ferdig saksfremlegg, fortløpende oversendes til kommuneadvokaten, da disse er viktige som prosesskrift etter at saksframlegg er oversendt fylkesnemnda.

6.4.4   Parter og partsrettigheter

Forvaltningslovens § 2, e), definerer en part som ”person som en avgjørelse retter seg mot, eller saken direkte gjelder.” I sitt forslag til fylkesnemnda skal barneverntjenesten gi en fullstendig oversikt over hvem som anses å være part i saken.

1.    Kommunen (ved barneverntjenesten) er den offentlige part i saken og ”skal under saken som regel være representert av advokat” jf. § 7-8, 2.ledd.

2.    Barneverntjenesten skal gjøre rede for hvem som anses å være privat part i saken, og om partene er representert med advokat. (Fylkesnemnda avgjør hvem som er part i saken og oppnevner advokat for partene).

3.    Partene har rett til å være representerte ved advokat under behandling av fylkesnemndssaker, og kostnadene skal dekkes av det offentlige.

4.    Foreldre som bor sammen med barnet og som i tillegg har foreldreansvar, vil alltid være part i en barnevern sak.

5.    Foreldre som bare har foreldreansvar uten daglig omsorg, vil som utgangspunkt også være part i sak for fylkesnemnda.

6.    Foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet, anses ikke som part i en barnevernssak. Foreldrene vil for eksempel være part i fylkesnemndssak kun for behandling av eget samvær etter § 4-19.

7.    Barneverntjenesten skal fremlegge skriftlig bekreftelse fra folkeregisteret, om hvem som har del i foreldreansvaret og derved er part i saken.

8.    Barn som har fylt 15 år skal være part i saken jf. § 6-3. Og representeres av egen advokat i saken. I saker som gjelder tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker jf. § 4-24 og §4-26, skal barnet alltid regnes som part, uansett alder. Fylkesnemnda kan bestemme at barn under 15 år skal være part i ”særskilte tilfeller”.

9.    Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg, før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet jf. § 6-3.

10.  Fylkesnemnda oppnevner barnets talsperson, som avgir skriftlig uttalelse i saken.

11.  Partsrettigheter under behandling av saker i fylkesnemnda inkluderer blant annet rett til representasjon av advokat, forhåndsvarsling, dokumentinnsyn, og klage, jf. forvaltningslovens kapittel IV, se også Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

12.  Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part i en barnevern sak, men har rett til å uttale seg i saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse, jf § 4-21. Heller ikke i saker som gjelder klage over flytting etter § 4-17 regnes fosterforeldrene automatisk som parter.

6.4.4.1             Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til parter og partsrettigheter

1.    Ved oppstart av en fylkesnemndssak skal saksansvarlig kontrollere at de opplysninger barneverntjenesten har om sakens parter er korrekte, jf utskrift fra Folkeregisteret.

2.    Dersom barn/ ungdom har egne partsrettigheter skal saksansvarlige sørge for at nødvendig informasjon om saksgang og partsrettigheter er formidlet og forstått, eventuelt ta de nødvendige initiativer til at dette blir ivaretatt.

6.4.5   Barneverntjenestens skriftlige saksfremlegg

Når barneverntjenesten fremmer et forslag til tiltak overfor fylkesnemnda er det barneverntjenestens ansvar å utrede saken kronologisk, og begrunne forslaget med en barnevernfaglig vurdering. De skriftlige uttalelser og forklaringer som forslaget bygger på, skal vedlegges, og det skal opplyses om hvilke personer som skal gi forklaring for fylkesnemnda”, jf. § 7-12.

1.    Fylkesnemndssaker avgjøres normalt etter et forhandlingsmøte, med muntlig vitneførsel, som skal være nemndas primære beslutningsgrunnlag.

2.    Kommunen kan unntaksvis velge ikke å benytte advokat, for eksempel i saker der partene er enige og som kan gjennomføres med forenklet behandling.

3.    Barneverntjenestens skriftlige saksfremstilling med vedlegg vurderes, kontrolleres og suppleres med prosesskrift av kommunens advokat; som sender saken videre til nemnda. Prosesskriftet vil være et sammenfattet forslag til tiltak basert på saksfremlegget og barnevernfaglig vurdering, sammenholdt med anvendt lovhjemmel.

6.4.5.1                       Praktiske rutiner for barneverntjenestens skriftlige saksfremlegg

1.    Barneverntjenestens skriftlige saksfremstilling til fylkesnemnda skal være kronologisk, og skal ha en gjennomgang av de faktiske forhold, vurdering og forslag til vedtak og bør inneholde blant annet:

• Følg malen i fagsystemet
• Sikre å benytte saksdokumenter og journalnotater
• Kun objektive faktabeskrivelser
• Konkret saksfremstilling:
• Forside
• Presentasjon av parter, advokater
• Hva saken gjelder, f.eks omsorgsovertakelse, plassering i fosterhjem/institusjon og samvær

Nærmere om partene:

• Mor
• Far
• Barnet/Barna
• Kort oppsummering om foreldrene og barnet/barna
• Vise til dokumenter med dato/dokument for hver part

Historikk:

• Snu dokumentene ”på hodet” og start med dokument. Nr 1.
• En objektiv fremstilling av fakta i saken i kronologisk rekkefølge, inkludert uttalelser fra sakkyndige og beskrivelse av hjelpetiltak/evalueringer av disse, både om partene og hvordan barnevernet har arbeidet i saken, for å fremme utvikling og samarbeid.

Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av fylkesnemnda om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon jf. § 7-17, 2.ledd jf. § 2-5.

Barnevernfaglig vurdering:

• Deles opp i naturlige temaer, f. eks foreldre hver for seg, barnet/barna
• Hvordan hjelpetiltak/endringstiltak har vært gjennomført og endrings - potensial
• Begrunnelse for at lovens vilkår for å gripe inn er oppfylt
• Valg av tiltak med begrunnelse
• Valg av plasseringsalternativ og sted i det enkelte tilfelle
• Samværsordning
• Oppfølgning for foreldre/tilbud i forhold til kontakt med hjelpeinstanser
• Husk: ingen nye momenter inn i barnevernfaglig vurdering, alt skal kunne finnes i saksfremlegget/dokumentasjonen som er vedlagt
• Vedlagt dokumenter i kronologisk rekkefølge med fullstendig dokumentliste
• Utkast til tiltaksplan eller omsorgsplan eventuelle merknader fra folkevalgt organ

1.    Barneverntjenestens saksfremstilling sendes til fylkesnemnda via kommuneadvokaten, som vedlegger eget prosesskrift, som inneholder følgende:

• En liste over partene i saken med personalia informasjon om partenes advokatrepresentasjon partenes syn på kommunens forslag til vedtak
• Om barnet er part, eller at fylkesnemnda skal oppnevne talsperson for barnet
• Vitneliste for kommunen
• Forslag til vedtak med henvisning til lovhjemmel.

6.4.5.2            Spesielt om oppfostringsbidrag vedr saker som behandles i fylkesnemnda:

Foreldres underholdsplikt.

Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen ble iverksatt og til og med den måneden plasseringen opphører. Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon.

Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd, sendes til bidragsfogden. Bidragsfogd etter denne bestemmelsen er det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, og dette organ avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor bidragsfogden om å få endret bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen. Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak

6.4.6   Barnets talsperson

1.    Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om adgangen til å få oppnevnt egen talsperson jf. § 7-9.

2.    Barneverntjenesten skal informere barnet om talspersonens mandat. Mandatet er, etter samtale med barnet, ”å fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken” i form av muntlig rapport under nemndas forhandlingsmøte, jf. Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda § 4.

3.    Fylkesnemndas leder skal oppnevne talsperson fra en liste av kvalifiserte personer, som er villig til å påta seg oppdraget, jfr. § 7-9. Talspersonen skal ha praktisk erfaring fra arbeid med barn. I særlig tilfelle kan det oppnevnes talsperson som ikke står på listen, men som barnet har ”et særlig tillitsforhold til” (for eksempel en lærer), jf. Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda § 2.

3.    Barnets talsperson skal være uavhengig av barneverntjenesten i den enkelte sak, jf. Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda § 3.

6.4.7   Valg av plasseringsalternativ

Når barneverntjenesten fremmer forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse av et barn, ”skal barneverntjenesten redegjøre for de synspunkter som bør legges til grunn for valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle”, jf. § 4-15, 2.ledd.

1.    Barnet skal plasseres i et av alternativene fastsatt i § 4-14 (fosterhjem, institusjon, opplærings- eller behandlingsinstitusjon eller i omsorgssenter for mindreårige jf kapittel 5A).

2.    Plasseringssted i det enkelte tilfelle skal velges ut fra blant annet hensynet til ”barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø.” Barneverntjenesten skal også ta hensyn til ”kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn”, og til plasseringens forventede varighet, og spørsmål om samvær med foreldrene, jf. § 4-15, 1.ledd.

3.         Barneverntjenesten skal samarbeide med Bufetat om plassering av barnet.

4.    Plassering av enslige umyndige asylsøkere på omsorgssentere etter kapittel 5A, skjer uten fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Ved tilføyelse av ny bokstav d i § 4-14, ved lov 30. mai 2008, ble det anledning til å plassere på slike omsorgssentere også etter vedtak om omsorgsovertakelse.

6.4.7.1            Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til valg av plasseringsalternativ og sted

1.    Saksansvarlig skal i forberedelsene til fylkesnemndsaken ha kartlagt plasseringsbehovet med sakens parter ut i fra barnet/ ungdommens behov.

2.    Saksansvarlig skal i forberedelsene til fylkesnemndsaken drøfte plasseringsalternativene med Fagteam/ Bufetat.

6.4.8.1             Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til forslag til tiltaks- og omsorgsplan

1.   Barneverntjenesten skal utarbeide utkast til tiltaksplan / omsorgsplan, som en del av saksforberedelsen når det fremmes forslag til hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller tiltak for barn med atferdsvansker.

2.   Barneverntjenesten skal utarbeide forslag til ”en tidsavgrenset tiltaksplan” for barnet, jf. § 4-15 når det fremmes forslag om tiltak med pålegg til fylkesnemnda/ ”en plan for barnets omsorgssituasjon” når det fremmes forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse.

3.   Barneverntjenesten skal vedta en plan for barnets ”framtidige omsorgssituasjon”, senest to år etter vedtak om omsorgsovertakelse, og denne skal legges frem for fylkesnemnda for eventuell uttalelse jf. § 4-15, 3.ledd.

4.   Barneverntjenesten skal sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barn med alvorlige atferdsvansker, som plasseres i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra foreldrene, jf. § 4-28, 1.ledd.

5.   Barneverntjenesten må ikke nødvendigvis lage planen selv, og samarbeid med andre aktuelle instanser som Bufetat og institusjonen hvor barnet skal plasseres, kan være hensiktsmessig. Barneverntjenesten kan ”anmode om bistand” fra Bufetat ved utarbeidelse av planen, jf. § 4-28, 3.ledd.

6.   Utkast til tiltaksplan (for barn plassert etter § 4-24) skal foreligge når fylkesnemnda behandler saken. Endelig tiltaksplan skal utarbeides snarest mulig etter at fylkesnemndas vedtak foreligger. “Tiltaksplanen må ikke være i strid med fylkesnemndas vedtak eller med forutsetningene for vedtaket”, jf. § 4-28, 1.ledd. Planen skal blant annet inneholde barneverntjenestens vurdering av formålet med plasseringen.

6.4.9   Behandling i kommunens folkevalgte organ

1.    Barnevernloven gir kommunen anledning å opprette et folkevalgt organ, som kan få ansvar for ulike oppgaver innenfor barnevernet, jf. § 2-1, 3.ledd. Dersom det er opprettet et slikt organ, kan kommunen bestemme at saker som skal avgjøres i fylkesnemnda, først skal forelegges dette folkevalgte organet, jf. § 7-3, 3.ledd.

2.    Barneverntjenestens forslag til tiltak med saksforberedelse, skal normalt sendes først til det folkevalgte organet.

3.    Dersom de folkevalgte er enige i barneverntjenestens forslag, ”skal forslaget med eventuelle merknader omgående sendes fylkesnemnda” for realitetsbehandling.

4.    Barneverntjenesten bør vurdere om det haster med fylkesnemndas behandling av saken, og i så fall kan de unntaksvis, sende saken direkte til fylkesnemnda ”uten at den er forelagt de folkevalgte på forhånd.”

6.4.9.1            Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til behandling i kommunens folkevalgte organ

Barnevernleder/saksansvarlig har ansvar for å gjøre seg kjent med om dette er aktuelt.

6.4.10             Forhandlingsmøte / forenklet behandling

1.    Fylkesnemnda skal normalt fatte vedtak i saken, etter at det er holdt forhandlingsmøte med partene i saken. Forhandlingsmøtet skal holdes så snart som mulig etter nemnda har mottatt saken.

2.    Fylkesnemndsbehandling skal skje på grunnlag av prinsippene om muntlighet og bevisumiddelbarhet. Dette innebærer at bevisene fremføres direkte for den som skal ta avgjørelsen, ved at parter og vitner gir muntlig forklaring direkte til fylkesnemnda. Dette medfører at barneverntjenestens skriftlige saksfremstilling skal være kortfattet.

3.    Kommunen er offentlig part i saken og representeres normalt av kommunens advokat (prosessfullmektig) og saksansvarlig.

4.    Barneverntjenestens muntlige vitneutsagn (partsrepresentant) for forhandlingsmøtet, bør forberedes på forhånd, fortrinnsvis i samarbeid med advokaten.

5.    Unntaksvis kan fylkesnemndas leder bestemme at en sak skal avgjøres uten forhandlingsmøte (forenklet behandling), forutsatt at partene i saken er enige om dette, jf. § 7-14.

6.4.10.1         Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til forenklet behandling

1.    Saksansvarlig gjør seg kjent med om grunnlag for forenklet behandling er tilstede og ivaretar samarbeid omkring dette med kommuneadvokaten og partenes advokater.

6.4.11             Praktiske rutiner for barneverntjenesten i forhold til iverksettelse og oppfølging av tiltak vedtatt av fylkesnemnda

1.    Fylkesnemnda skal fatte vedtak snarest mulig etter forhandlingsmøtet og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet. Hvis fristen overskrides skal årsaken oppgis i vedtaket.. Melding om vedtak med begrunnelse skal sendes partene, jf. § 7-19. Barneverntjenesten har ansvar for iverksetting av tiltak vedtatt av fylkesnemnda, og for oppfølging av barnet og foreldrene.

2.    Barneverntjenesten skal iverksette tiltak vedtatt av fylkesnemnda snarest mulig etter at vedtaket er fattet.

3.    Etter behandling i fylkesnemnda og vedtak foreligger, skal saksansvarlig evaluere og oppsummere saksbehandling og fylkesnemndsaken internt.

4.         Omsorgsplan / tiltaksplan utarbeides.

5.    Saksansvarlig har ansvar for oppfølging av partene i saken og iverksetting av vedtak etter at fylkesnemnda har fattet sin beslutning.

6.         Sakens dokumenter arkiveres.

7.    Noen tiltak skal iverksettes innenfor lovbestemte tidsfrister, for eksempel omsorgsovertakelse hvor vedtaket faller bort dersom det ikke er iverksatt innen 6 uker. Fristen kan forlenges av nemndas leder ”når særlige grunner tilsier det”, jf. § 4-13.

8.    Barneverntjenesten kan iverksette fylkesnemndas vedtak selv om den bringes inn for Tingretten for rettslig overprøving.

9.    Retten kan bestemme at iverksetting av fylkesnemndas vedtak ikke skal skje før saken er behandlet av domstolen, jf. Tvistemålsloven § 477.

10.  Vedtak som fattes i fylkesnemnda skal ikke vedtas på nytt i kommunen, men barneverntjenesten skal følge opp vedtaket med for eksempel kommunalt vedtak om plan for barnets omsorgssituasjon, jf. § 4-15, 3.ledd.

11.  Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av barn og foreldre med tiltak vedtatt av fylkesnemnda. Dersom det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse av et barn, skal barneverntjenesten ”nøye følge utviklingen til barnet og utviklingen til deres foreldre” og ”kontakte foreldre med tilbud om veiledning og oppfølging”/eventuelt kontakt med øvrige hjelpeinstanser, jf. § 4-16.

12.  Barneverntjenesten skal også følge opp barnet og foreldre når fylkesnemnda har fattet vedtak om tiltak som ble fremmet av fylkesmannen.

6.4.12 Overprøving av fylkesnemndas vedtak

1.    Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for Tingretten av partene i saken, jf.§ 7-24 etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3, 2.ledd.

2.    Fylkesnemnda skal sammen med melding om vedtaket, gi partene informasjon om adgang til å få nemndas vedtak overprøvd av domstolene, jf. § 7-24 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

3.    Retten til å bringe saken inn for retten, gjelder både for den private part og kommunen/barneverntjenesten, som er den offentlige part i saken.

4.    Et barn med partsrettigheter i fylkesnemnda, jf. § 6-3, 2.ledd, har rett til å bringe saken inn for retten på egen hånd.

5.    Fristen for å bringe saken inn for retten, er to måneder fra tidspunktet når parten melding om vedtaket, jf. § 7-24.

6.4.12.1         Praktiske rutiner for barneverntjenesten for overprøving av fylkesnemndas vedtak

1.    Dersom det er aktuelt for barneverntjenesten å overprøve fylkesnemndas vedtak/deler av vedtaket, drøfter saksansvarlig dette med barnevernleder og barneverntjenestens advokat.

2.    Saksansvarlig og partenes advokater, har ansvar for at partene er innforstått med sin klagerett og gir nødvendig veiledning ved behov.

Sjekkliste

Kapittel 6                  Barneverntjenesten arbeid med fylkesnemndsaker